LIVSMESTRING

Rammeplanen er bygget opp rundt tre hoved søyler som vi finner det riktig å si litt mer om: * Barndommen har egenverdi. * Helhetssyn på barnet. * Et aktivt menneskesyn.

Med at barndommen har egenverdi menes at den ikke er et forstadium til voksen alder, men en viktig egenartet del av selve livet. Den kan ikke hoppes over eller forseres, og vi bærer den med oss resten av livet.

Leken er barndommens dominerende virksomhet. Den kjennetegnes ved at den er frivillig, lystbetont og ” på liksom ”. Lek er svært mangeartet, og en vanlig hovedinndeling kan være funksjonslek, rollelek og konstruksjonslek. En god lek kan inneholde alle disse typene, og det er også en av årsakene til at ulike barn på ulik alder kan ha god lek med hverandre. Det er bare fantasien som setter grenser for lekens innhold, og derfor ser vi det som vår viktigste oppgave å gi barnet tid, rom og gode vilkår for lek.

I helhetssyn på barnet ligger dette at alt henger sammen. Vi kan ikke utvikle bare motorikk eller språk. Hele barnets utvikling henger nøye sammen. I førskolealderen hvor barnet lærer vel så mye gjennom lek og omsorg som i en direkte læresituasjon, kan vi derfor heller ikke skille dette fra hverandre. Vår oppgave blir å bli oss bevisst læringsaspektet gjennom en hel dag for hvert enkelt barn, og å øve oss på å bli gode modeller for barna. Dette blir vi aldri ferdige med, fordi det endrer seg fra år til år, og fra barn til barn, og det krever at vi stadig er til stede med hele oss i den enkelte situasjon.

Et aktivt menneskesyn er det motsatte av at barnet er en boks som vi kan fylle med det vi synes er viktig. Vi tror at mennesket har en iboende drivkraft til egen utvikling. Vårt mål er at barnet etterhvert skal ledes av en indre styring, dvs. kunne reflektere over nye situasjoner med gamle assosiasjoner, og dermed trekke gode slutninger på hva det skal gjøre. Det motsatte blir at barnet for eksempel gjør som vi sier og tar andre med på leken i barnehagen, men aldri når det er hjemme.

En konsekvens av dette slik vi ser det er også at vi forsøker så tidlig som mulig at barnet skal få et eieforhold til det det lager med egne hender. Derfor vil dere sjelden oppleve å få pene produkter i voksenforstand med hjem fra oss, men vi vil forsøke å skape en gryende følelse av at jeg kan tegne selv, jeg kan lage en gave til pappa selv osv.

Videre sier rammeplanen mye om selve innholdet i en barnehagehverdag. Det skal være mye god lek, kommunikasjon og sosialt samspill. Vi er veldig glad for at vi har en rammeplan som presiserer dette synet på førskolebarna og deres utvikling. Ikke alle land har det nemlig. Fordi leken er førskolebarnets hovedaktivitet ser vi det som vår viktigste oppgave å fremme og legge til rette for god og variert lek. Forskning viser at barn som har lekt mye og variert lek, har det beste grunnlaget for videreutvikling som ungdom og voksen.

Gjennom lek kan man både lære nye ting, bearbeide opplevelser og tilegne seg identitet og selvforståelse.

Barnehagens rammeplan snakker om at barnehagen skal fremme barns livsmestring.På Kråkeby har vi valgt å dele arbeidet med livsmestring inn i seks hovedområder:

Selvfølelse.

Kommunikasjon.

Selvstendighet.

Kreativitet.

Trygghet.

Evne til sosialt samspill.

Slike ferdigheter er vanskelige å måle, men svært viktige! Vi har laget oss noen måter å observere dette på, og kartlegger alle barna to ganger pr år for å se om vi arbeider i riktig retning med det enkelte barn. Foreldrene får høre om dette på foreldresamtalene.

Eksempler på kriterier vi vurderer etter når det gjelder evne til sosialt samspill er:

Barnet har forstått at sosialt samspill er nyttig.

Barnet viser evne til empati, kan sette seg inn i andres situasjon.

Barnet er med i rollelek/lek som passer barnets alder.

Barnet viser en gryende samarbeidsevne.

Viser det seg at en fireåring nesten aldri viser empati for eksempel, bestemmer vi oss for enkelte tiltak som setter opparbeidelse av empati på dagsorden. Det kan være: Å sette ord på hva andre barn føler når de blir tatt lekene fra, eller snakke om hvordan ulike ting føles f.eks. redd, sint, glad…… i måltidet, i samling osv., eller hjelpe barnet å sette ord på hvordan det kjennes ut når andre gjør noe mot det som ikke oppleves hyggelig, eller finne en bok å lese som tar for seg dette tema osv.

Ved å gå såpass systematisk til verks at hver gruppe drøfter alle barna på denne måten minst to ganger i året, får vi fulgt med på det enkelte barns utvikling så lenge det går her. Selvfølgelig er barna forskjellige og det skal de få være (se progresjon i forhold til alder under "vi er alle genier"), men vi tror at et visst minstemål av sosial
kompetanse trenger alle å lære seg for å kunne trives og fungere i samfunnet vårt både som større barn og voksne. Dere som foreldre og vi kan i samarbeid hjelpe barnet å utvikle sine beste sider.

Syv Fagområder

Vi er alle genier til vi er ti år

Hva består en barnehage dag av